Jakt – i mannens natur

Jakt er som de fleste vet en aktivitet som går ut på å finne, felle, eller fange villdyr og ville fugler. Gjennom mesteparten av menneskehetens historie, før den neolittiske revolusjonen som gjorde menneskene til jordbrukere, var homo sapiens først og fremst jegere og sankere – og særlig mennene var først og fremst jegere. Dette trekket ved vår forhistorie kan både forklare mye av vår atferd i dag og hvorfor så mange menn føler en sterk tiltrekning mot jakten og dens urgamle karakteristika.maxresdefault21

Før i tiden handlet selvfølgelig jakt mest om å skaffe mat eller klær til en familie eller gruppe mennesker som jobbet sammen i større jaktlag. I dag kan dette fortsatt være interessant, men det viktigste formålet med jakten er som regel av rent sportslig karakter, samtidig som man også er med på regulere bestanden av en art eller kanskje begrense skader på beitemark og husdyr.

Gjennom flere tusen år levde menneskene som jegere, og det var nok også slik de første menneskene kom til Norge. De fulgte villreinens vandringer nord i Europa, og flyttet seg nok stadig lengre nord etter som isen trakk seg tilbake etter siste istid. Folkegruppene som først satte sitt preg på den skandinaviske halvøy var altså jegere. Denne tradisjonen varte lengst blant samene, som i stor grad forble jegere inntil den norske staten tvang dem til å jobbe med tamrein i stedet. Over hele Nord-Europa finnes i dag spor av veidekulturene i de mange gamle kunstverkene som pryder huler og heller.

I dag er det ofte slik at man får inntrykk av at jordbrukssamfunnet er vårt opphav som folk, men sannheten er jo at jordbrukets historie er bare en brøkdel av den tiden vi tilbrakte som jegere i villmarken. Industrisamfunnet er på sin side bare en bitteliten brøkdel av jordbrukssamfunnet, målt i tid. Det er derfor ikke så rart at mange menn føler seg mer hjemme med våpen i villmarken enn på kontoret.