Hunden – jegerens beste venn

I de fleste typer jakt gjør jegeren bruk av hund til å spore opp, skremme, eller jage byttet, og også til eventuelt å foreta søk etter skadeskutt vilt. Det antas at den viktigste årsaken til at mennesket temmet hunder nettopp var at de kunne være til hjelp under jakten, den gangen blant de aller mest sentrale aktiviteter for menneskets overlevelse. Brukshunder som i hovedsak er avlet frem for jaktrelaterte oppgaver kalles for jakthunder.

I dag finnes det mange mer ellsetter_dogser mindre spesialavlede hunderaser som kan karakteriseres som jakthunder, med oppgaver innenfor for eksempel småvilt-, storvilt- og fuglejakt. En jakthund er per definisjon en hund som det er lov å bruke til jakt på bestemte arter som det også selvfølgelig må være lov å jakte på. I Norge er det lovfestet at man må ha med seg hund til ettersøk når man går på jakt.

En av de mest populære typene jakthunder er fuglehunder. Disse er avlet frem for å delta i jakt på fugler på forskjellige måter, for eksempel er noen støtende hunder mens andre er apporterende. I noen tilfeller kan disse hundene også benyttes til annen småviltjakt. De er som regel glade i mosjon og liker seg i skog og fjell. Noen kjente typer fuglehunder er retrievere, spanieler, settere og pointere. For annen småviltjakt, som for eksempel etter rev, grevling eller hare, er det vanligere å bruke støvere. Man kan også bruke hetsende hunder som for eksempel dachs og terriere dersom man skal jage småvilt som gjemmer seg i huler og hull i bakken. Til hetsjakt brukes gjerne mynder på grunn av deres hurtighet og gode syn, men hetsjakt er for tiden ulovlig i Norge.

Til storviltjakt bruker man skjellende hunder, eller i enkelte tilfeller også drivende hunder. Hunder som elghund og spets er løshunder eller skjellende hunder. Disse hundene brukes til jakt på elg og bjørn, for jakt på mindre hjortedyr må man bruke mindre hunder som basset eller beagle.